Morgen over utskjeret

Dette bør vel helst være bra, min første blogg. Her kan det ikke være mye tomprat, dødtid og slurvete formuleringer. Ikke bare er jeg surret fast på hender og føtter av egne kvalitetskrav og redsel for å dumme seg ut, men jeg er også som norsklærer et utsatt mål for språklige kritikere, det vil si fra mine egne elever, dersom de skulle finne på å forville seg inn på denne siden.

Så er vi altså her. Klare til å skrive en blogg. Men hva skal jeg skrive om? At solen nettopp har stått opp? At jeg nettopp har stått opp? At ovnen nettopp er fyrt opp? At det er varmt og godt på kjøkkenet? At alle sammen er i huset? Og at veslejenta har stått opp og satt seg ved siden av meg i sofakroken og har begynt å diktere hva jeg skal skrive? At hun tar over tastaturet og begynner å skrive merkelige ord på russisk? Som for eksempel: RHMYQYPØDVA?

Slik er det. Etter å ha sittet og romstert en stund, rotet rundt i teksten og ødelagt mesteparten av det jeg har skrevet, går hun opp trappa til andre etasje og forsvinner inn på soverommet igjen. Men dette er sannheten om min verden. Jeg tenker og leter etter de gode formuleringer, de vakre tanker som skal komme flygende, inn fra havet akkurat som skyene som ligger og trykker der ute, etter det ultrapoetiske, og så blir jeg bare avbrutt. Livet er slik. En eneste rekke av avbrudd.

Vi lever i et demokrati, ja det er rett. Vi har ytringsfrihet, det er visst også rett. Men det er kun i teorien. I praksis er det ikke slik. I praksis er det sensur. Hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste sekund på dagen blir mitt språk og mine tanker sensurert. Sensurert av ting. Av tid. Av et altfor kort døgn. Av avtaler. Av barn. Av jobb. Av sprukne vannrør. Av vinden som kommer og kaster alle sakene våre rundt omkring i hagen.
    Vi lever i frihet sier man. Vi lever i et demokrati. Vi kan si hva vi vil, skrive hva vi vil. Ja vel. Det kan vel hende det, men jeg vil også si at friheten har et lokk. Under det lokket er det stummende mørkt. Det er Tidsklemmas diktatur. Arbeidstvangens diktatur. Og i dette diktaturet hersker en streng, nådeløs sensur.